Elin Gustavsen

Foreleser: Thorbjørn Karlsen, Erik Otto Lund, Kristin Eriksen og Marius Olsen

Temaet for dagen i dag var ”Profesjonsferdigheter og yrkesetiske dilemma”. Dagen ble inn i flere deler, med ulike forelesere. Vi møtte bl.a. Thorbjørn Karlsen, Erik Otto Lund, Kristin Eriksen og Marius Olsen. Førstemann ut var foreleser var Thorbjørn Karlsen. Han er en av fire som driver programmet ”Ny som lærer”. Han startet forelesningen med å presentere dette programmet. Det er et program for mentorvirksomhet for nyutdannede lærere i barnehager, grunnskoler og videregående opplæring. Etter en liten innføring i dette programmet, var tiden inne for å jobbe med noen oppgaver i basisgruppene. Vi på gruppa skulle diskutere disse spørsmålene: Hva bør en lærer ha ansvar for? Hva gjør oss til profesjonelle lærere? Hva er lærerens særegne kompetanse? Etter å ha diskutert dette og kommet fram til hva vi mente var riktig, tok Erik Otto Lund over forelesningen. Han er rektor på Gressvik ungdomsskole i Fredrikstad. Han snakket om hva som er skolen syns på den profesjonelle lærer. Han presiserte at det er utrolig viktig å legge til rette for læring. Med dette mener han bl.a. at man som lærer må legge til rette for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærestoff, læremidler, og variasjon i organisasjon og intensitet i opplæringa, dvs. tilpasset opplæring. Videre snakket Lund om at læreren skal være lederen av elevenes arbeidsfellesskap. Det er viktig at læreren er tydelig voksen, man må kunne ta avgjørelser i klasserommet, være et forbilde/rollemodell for elevene, og man bør kunne faget sitt. Dette er noen av de faktorene Lund la vekt på under dette punktet.”Den læreren som er engasjert og glad i elevene sine har mye å gå på”! Dette sitatet var noe jeg merket meg spesielt godt.

Videre fikk vi et foredrag av Kristin Eriksen og Marius Olsen. De er to nyutdannede lærere som fortalte oss sin historie om det første møtet med læreryrket. Jeg syns det var veldig spennende å høre om hvordan de syns det hadde vært å komme ut i jobb, og ikke minst overgangen fra studentlivet til dette yrket. Da de var ferdige med sitt foredrag ble vi delt i 4 grupper, der alle fikk samtale med hver sin nyutdannede lærer. Vi kunne stille spørsmål og ellers snakke rund de spørsmålene til diskuterte i grupper tidligere på dagen.

Jeg syns dette var en veldig spennende dag som jeg fikk mye ut av. Som tidligere nevnt syns jeg det var interessant å høre de nyutdannedes historier om møtet med yrkeslivet. Spesielt fordi det ikke er lenge til jeg forhåpentligvis er i samme situasjon. Det jeg også merket meg spesielt var dette med mentorvirksomheten Thorbjørn fortalte om. Dette virket veldig som et veldig bra tiltak, og jeg vil derfor lese mer om dette og sette meg ordentlig inn i hva det går ut på.

Elin Gustavsen

Foreleser: Kari Spernes

Temaet for dagens forelesningen var ”Den flerkulturelle skolen”. Dette var et tema jeg så frem til lære mer om fordi det er et svært viktig tema man garantert møter på ute i skolen. Kari startet med å snakke generelt om innvandring, og la spesiell vekt på identitet, kultur og foreldresamarbeid som medvirkende faktorer til en inkludering i den flerkulturelle skolen. Hun fortalte også litt om innvadringshistorien. Mange ser på dette med innvadring som ett nytt fenomen, men det er det altså ikke. Innvandring er noe som har foregått i lang tid tilbake. ”Norsk innvandringshistorie” er en serie som bekrefter dette. Kari snakket om ulike grupper innvandrere, og konstaterte at innvandrere fra Polen nå er den største innvadingsgruppen. Dette var noe jeg ikke visste noe om fra før, og syns derfor det var greit å få vite om, nettopp fordi det er denne gruppen vi vil møte mye på ute i skolen fremover. Hun innledet også med å si noe om hvorfor man innvandrer. Grunnene til det kan være mange. Arbeidssøkende, utdanning, gjenforening, flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig kan være noen av grunnene.

Stikkordene for dagen var som følger:

•       Migrasjon

•       Identitet

•       Kulturforståelse

•       Innlemmingsstrategier

•       Foreldresamarbeid i en flerkulturell skole

Jeg syns det var veldig greit å få en oversikt på forhånd, slik a vi hele tiden kunne følge med på hva som kom videre utover dagen. Kari tok for seg stikkordene punkt for punkt, og ga en grunnleggende og utfyllende forklaring til hvert av dem. Hun brukte ekstra mye tid på punktet identitet. Hva gjør meg til den jeg er? Hva har preget meg til å bli den jeg er? Dette er viktige spørsmål å tenke på i forhold til begrepet identitet. Mange vet ikke hva de skal svare når du blir spurt om hva som identifiserer dem selv. Grunnen til at dette kan være et vanskelig spørsmål å svare på, er at det er så mange faktorer som spiller inn når det gjelder å finne ut hvem du er. Familie, navn og språk er noen av faktorene som spiller inn når det er snakk om identitet. Mange føler kanskje at de må bytte navn for at det for eksempel skal bli enklere å få jobb, andre får kanskje ikke jobb fordi de ikke kan språket godt nok. I tillegg til dette snakket Kari også om en strategiplan. Dette er noe alle skoler skal være utstyrt med. Vi fikk utdelt et hefte som heter ”Likeverdig opplæring i praksis”. Dette heftet tar for seg opplæring på ulike plan, alt fra barnehage til fengsel. Skolen skal ikke være med på å opprettholde forskjeller blant elevene, derfor har skolene slike planer.

Det jeg merket meg spesielt under denne forelesningen var dette med denne strategiplanen. Jeg var faktisk ikke klar over at noe sånt eksisterte, og jeg vil derfor bruke til på å sette meg inn i dette før jeg skal ut i skolen.

Elin Gustavsen

Foreleser: Tormod Jørgensen

Temaet for denne dagen er ”Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser”. Foreleseren i dag heter Tormod Jørgensen. Han er sexolog/rådgiver og jobber i PPT i Fredrikstad. Han startet dagen med å snakke generelt om barn med ulike diagnoser og deres plass i skolen. Hvordan skal man håndtere disse barna? Skal de settes på samme linje som de andre elevene? Er det riktig å se på kun negative sider selv om denne eleven er en av urokråkene i klassen? Spørsmål som dette var noe av det Tormod satte i fokus. Når slike spørsmål blir tatt opp, blir man for litt mer oppmerksom på at dette er noe vi garantert møter ute i skolen, som vi må være forberedt på å kunne takle. Gjennom hele forlesningen brukte Tormod eksempler om ”Petter”, slik at det skulle bli lettere å knytte teori til praksis. Videre gikk foreleser Tormod nærmere inn på ulike nivåer som brukes ute i skolen ved tilfeller der man som lærer er bekymret for en eller flere elever. Det første nivået gikk på det som har med klasseteam/klassetinn å gjøre, og hva som skal gjøres når det oppstår bekymringer for elever i en skolesituasjon. Beskrivelse av utfordringer/hendelser, observasjon og kartlegging og foreldresamtaler er noe av det som kommer inn under dette nivået. Nivå to tar for seg det som går på det tverrfaglige teamet og ressursteamet. Her drøftes selve saken, og også mulige løsningsforslag.

I løpet av forelesningen fikk vi se filmen ”På kolleksjonskurs med verden”. Dette var en film som handlet om barn- unge og voksne med ADHD og hvordan de takler hverdagen med en slik diagnose. Vi fikk også et innblikk i hvordan foreldre opplever å ha et barn med ADHD. Denne filmen fikk meg til å tenke mer over hvordan en elev med diagnosen ADHD kan oppleve samværet med andre barn og voksne. I tillegg ble det satt mye fokus på det som skjer inni hodet på disse menneskene. At det ofte er et kjempestort kaos som skaper problemer, var noe jeg ikke visste så mye om fra før. Jeg syns dette var en veldig interessant film som jeg lærte veldig mye av.

Alt i alt fikk jeg VELDIG mye ut av denne forelesningen. Det jeg merket meg spesielt var dette med alt kaoset inni hodet til mennesker med diagnosen ADHD. At de til tider kan bli sett på som de mest urolige i klassen, og ofte får skylden for at det er bråk i klassen, var noe jeg var klar over fra før, men dette med alt kaoset inni hodet, var som tidligere nevnt, helt nytt for meg.

Selv om jeg lærte utrolig mye i dag, føler jeg likevel at det er mye mer å lære om dette. Man møter garantert barn med denne diagnosen ute i skolen, og da kan det være lurt å være forberedt og vite hvordan man skal takle slike situasjoner.

Elin Gustavsen

Foreleser: Asbjørg Bekkevold fra PPT i Fredrikstad

Temaet for denne dagen er Den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid, et tema som vil gå over to forelesninger. Dagen i dag skulle vise seg å bli delt inn i flere deler. Foreleseren startet med en del der foreleser hun fortalte om sin rolle som forelder. Deretter ble forelesningen avbrutt av en matematikktest. Siste del var igjen satt av til foreleseren.

 Asbjørg har en sønn som de tidlig visste ville komme til å utvikle cerebral parese. Familielivet i forhold til alle hjelpeapparatene er det hun forteller om, hvordan livet ble forandret etter Theodors fødsel. Før gutten var et halvt år, hadde familien kontakt med 50 forskjellige hjelpepersonell. Da han var ett år fikk Asbjørg et sammenbrudd og følte at hun måtte ut av disse timeavtalene. Hun følte ikke at hun hadde noe hverdagsliv.  Den dag i dag er Theodor 11 år gammel, og er veldig interessert i sport. Han er funksjonshemmet, og kan ikke gjøre noe særlig på egenhånd, likevel er han veldig opptatt av at han skal være sammen med andre barn. Dette er noe foreldrene også setter stor pris på: at han selv ønsker dette og ikke minst at de andre guttene henvender seg til Theodor og ønsker å være sammen med han. 

Den andre halvdelen gikk på det som omhandler bekymringsmeldinger av elever ute i skolen. Asbjørg snakket om hvilke tiltak/prosedyrer som er vanlig å sette i gang ved tilfeller der en lærer føler at en elev ikke får det læringsutbytte han/hun burde få. Det første en lærer bør gjøre er å snakke med de andre lærerne i lærerteamet. Problemet må snakkes om og lærerne bør sammen se om de kommer fram til en løsning som kan hjelpe/forbedre læringsutbyttet til eleven. Hvis ikke noen av disse tiltakene hjelper, er læreren nødt til å ta kontakt med bl.a. skolens sosiallærer og helsesøster. Hvis heller ikke de kommer fram til noen løsning, kan PPT og barnevernet være til hjelp. Tidligere har jeg trodd at PPT kunne stille diagnoser, men i dag har jeg lært at det kan de altså ikke.   

Det jeg merket meg spesielt, som jeg også nente over, var at PPT ikke kan stille diagnoser, men at det faktisk på en lege til for å kunne gjøre dette. Dette var noe jeg ikke visste fra før som det absolutt var på tide at jeg lærte meg. Asbjørg fikk meg til å føle at Theodor er en gutt full av livsgnist, til tross for den livssituasjonen han er i. Hun leste opp det Theodor hadde skrevet på sin sluttevaluering, noe som fikk meg til å tenke på at det er utrolig viktig å la absolutt ALLE barn få en fin skolehverdag som er tilpasset dem selv, slik at alle faktisk kan glede seg til neste dag, slik som Theodor gjør. Dette var utrolig rørende å høre på. Jeg syns det var en veldig interessant forelesning, og jeg lærte mye som jeg ikke visste fra før. Likevel føler jeg at det er MASSE å lære om dette temaet, siden dette er noe det er viktig å kunne mye om som lærer ute i skolen.

Elin Gustavsen

Foreleser: Marianne Grønner, generalsekretær i dysleksiforbundet

                Temaet for denne dagen er dysleksi i et inkluderingsperspektiv. Jeg så fram til å lære mer om dette emnet, siden denne diagnosen er noe som er mye utbredd blant dagens skoleelever. Dette er en diagnose det er vanskelig å stille, nettopp fordi det er utallige grader av dysleksi. Noen er hardt rammet, mens andre ikke har problemer med det i det hele tatt. Dette er noe jeg tror det kan være kjekt å vite mye om for oss som skal ut i skolen om ikke så lenge. Forelesningen gikk ut på at foreleser Marianne Grønner, som også er generalsekretær i dysleksiforbundet, snakket generelt om dysleksi. Hun snakket om alt fra hva dysleksi er i teorien til hvordan vi som lærere bør tilrettelegge for slike elever i skolehverdagen. Ut i fra Mariannes Power Point kan man si at: Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” = vanske og ”lexia” = ord, og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Det er et spesielt sitat jeg alltid vil komme til å ta med meg videre i skolesammenhengen: ”Har du møtt en dyslektiker, så har du møtt en dyslektiker”. Jeg tror det er utrolig viktig å vite at det er veldig stor forskjell fra dyslektiker til dyslektiker, og at man ikke må ”skjære alle over en kam”.  Det kan være veldig stor forskjell på to barn med dysleksi. Marianne la stor vekt på ulike innlæringskanaler. For en elev med dysleksi er det veldig viktig å bevisstgjøre dens sterke sider, og i den sammenheng kan det være lurt å la eleven lære på den måten som er best for den enkelte elev. Dette kan føre til at eleven opplever mestringsfølelse, som igjen kan føre til bedre læring.I tillegg til generalsekretær Marianne, var det ei dame fra PPT på forelesningen. Hun hadde ikke forberedt seg på å si noe i forbindelse med dette temaet, men hun kom likevel med mange interessante og lærerike innspill.

Det jeg merket meg spesielt i løpet av denne forlesningen var at mye av den tilretteleggingen man kan gjøre for barn med dysleksi, kan være like nyttig for alle barn i tidlig skolealder. Ikke bare de elevene som har lese- og skrivevansker drar nytte av slik tilpassning, men også de som er de såkalte ”normale” elevene kan ha godt av dette i enhver læringssituasjon. En annen ting jeg merket meg spesielt var det Marianne sa om at de elevene med dysleksi, som oftest også har tilleggsvansker. Dette kunne være blant annet spesifikke språkvansker, ADHD, ADD, asperger, allergi og fortidlig fødte barn. Dette var noe jeg ikke visste fra før, som var veldig interessant å bli gjort oppmerksom på. Dette er noe som kan være veldig greit å vite en del om med tanke på at vi mest sannsynlig vil komme til å få elever som sliter nettopp disse vanskene.

Elin Gustavsen

Foreleser: Roald JensenTemaet for denne dagen, er tilpasset opplæring. Dette er e tema jeg har gledet meg til å lære mer om, og jeg hadde store forventninger til denne forlesningen. Dagens foreleser er Roald Jensen, som er ansatt ved SKUT på Høgskolen i Østfold. Roald innledet forlesningen med å nevne debatten som er veldig aktuell i media nå om dagen, nemlig spørsmålene rundt læreryrket. Videre snakket han generelt om tilpasset opplæring, og hvordan dette faktisk brukes i skolen. Han tok for seg opplæringsloven, og spesielt formålsparagrafen. Det ble nevnt hva skolen mener er tilpasset opplæring. Dette er veldig individuelt fra skole til skole. Bl.a. individuelle utviklingsplaner, arbeidsplaner, temabasert undervisning, mestringsgrupper etter nivå er blant de tingene som går igjen på forskjellige skoler når de skal drive tilpasset opplæring. Det finnes vel egentlig ingen konkret definisjon på hva tilpasset opplæring er, men likevel er det mange som har kommet med ulike utsagn om hva det er. Roald Jensen har i sin Power Point en definisjon på hva tilpasset opplæring er: ”Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap”. Hvordan man velger å se på og tolke denne definisjonen, er opp til hver enkelt person. I tilegg til å komme med en definisjon, stilte Roald også spørsmål som: Hva er læring? Hvordan skal vi forstå tilpasset opplæring? Hvorfor er det viktig at mennesker lærer? Hvordan er læreplanforståelsen ved skolen vår? Lære bedre eller lære mer? Han mener at dersom man klarer å besvare disse spørsmålene, har man kommet veldig langt når det gjelder det å være en god lærer. ”De menneskene vi skal forvalte når vi kommer ut i skolen, er det samme menneskene som seinere skal forvalte deg”. Dette utsagnet ba Roald Jensen oss kommende lærere tenke over. Når vi om en del år sitter på et gamlehjem og er avhengig av at andre pleier oss, er det faktisk elevene vi hadde på ungdomsskolen som jobber der. Hva kunne du da ønske at du hadde lært elevene?

       Som kommende lærer ønsker jeg å kunne følge opp hver enkelt elev, og gi de den undervisning og tilpasning de trenger. Det som er viktig å tenke på, er at det ikke nødvendigvis kun er de svake elevene som trenger tilpasset opplæring. Også de sterke elevene trenger opplæring som er tilpasset deres nivå for å kunne bedre seg i de ulike fagene. For å kunne få til dette, har jeg nå funnet ut at det er mye mer å sette seg inn i enn hva jeg til å begynne med hadde trodd. Det er et omfattende tema, som enhver lærer burde ha nok kunnskap om. Jeg syns tilpasset opplæring er et veldig spennende tema, og mener det er viktig som lærer å kunne mye om akkurat dette for å kunne tilrettelegge på en best mulig måte for elevene.

 Elin Gustavsen

DEL 1. Foreleser: Terje Forsberg, født 1950 i Rakkestad.

Temaet for denne dagen er mobbing, og starter med at Terje forteller historier fra sin oppvekst. Disse historiene gir sterkt inntrykk og er utrolig spennende å følge med på. Når en person forteller om sine egne opplevelser, blir dette mye sterkere enn om man skulle ha lest/hørt om mobbing generelt. Det gjør vondt å høre at mennesker faktisk opplever slike hendelser daglig, ofte uten at mennesker rundt dem oppdager det. Terje fortalte om alt fra sult, vold, overgrep og trakassering. Familiesituasjonen og skolegangen var i fokus gjennom hele forelesningen. Han vokste opp i et alkoholisert hjem, der faren drakk mye, og slo både Terje, de fire søsknene hans, og moren. Alle slagene var en ting, men det psykiske var til tider verre for denne gutten. Han opplevde mobbing på det sterkeste på de ulike skolene han var innom i løpet av sin skolegang. Han måtte finne seg i å bli slått, steinet, tisset på, tvunget til å stikke spiker i en stikkontakt osv, i tillegg til å bli slått av lærere. Det Terje ville formidle til oss var at det ikke nødvendigvis er det man lærer i undervisningssituasjonen som er det viktigste, men at det å være et menneske, vise kjærlighet og gi uttrykk for at du bryr deg om hvordan dine elever og medmennesker har det, er det viktigste man kan gjøre. Man skal ikke bare bry seg om de 21 elevene som ser ut å ha det bra i hverdagen, men ta tak i de 3 som faktisk trenger litt ekstra hjelp og oppfølging. Han fikk virkelig frem hvordan et mobbeoffer tenker, føler og handler både i det slike hendelser skjer og i etterkant.

DEL 2. Foreleser: Hans Petter Wille

Etter forelesningen til Terje Forsberg, var det tid for at Hans Petter Wille skulle overta og snakke generelt om temaet mobbing. Det ble vist statistikk over hvor mange som faktisk føler seg mobbet av medelever, lærere, hvordan og hvor det mobbes, kjønnsfordeling osv. Videre ble det snakket om ulike handlinger/situasjoner som kan føles som mobbende/krenkende. Det er ikke bare verbalt, fysisk og ved kroppsspråk man kan utføre/føle seg mobbet, men også via mobiltelefon og over internett. Dette er noe det bare har blitt mer og mer av i var tid, ettersom disse kommunikasjonsmetodene bare blir mer og mer utbredt.  Det ble snakket om hvorfor man mobber, og belønningen man får ved å utføre slike handlinger. Denne delen av forelesningen var med på å få oss kommende lærere til å tenke over hva man bør se etter i en skolesituasjon der mobbing oppstår. At det ikke alltid er den ”synlige” mobbingen som er den verste, er noe enhver lærer bør være obs på.

Denne forelesningen var virkelig med på å få meg til å tenke over hva jeg som lærer kan ta tak i i en elevs skole- og hjemmesituasjon. Det var en oppvekker, og Terje fikk meg til å sperre øynene opp for elever som faktisk ikke har det så enkelt i hverdagen. Det jeg merket meg spesielt som jeg syns var utrolig interessant å høre om, var det Terje fortalte om tilgivelse. At han den dag i dag ikke bærer nag og ikke føler hat ovenfor disse menneskene som gjorde han så utrolig mye vondt, er til å ta av seg hatten for. Mange mennesker ville gjort mye for å kunne hevne seg på disse menneskene i etterkant.

Som kommende lærer ønsker jeg å kunne ta tak i mobbing og se på enhver hendelse som alvorlig, dersom det viser at en elev føler noe trakasserende. Hvordan oppdage mobbeofrene? Hvordan avsløre mobberne? Hva gjør man som lærer i en slik situasjon? Hvem skal man melde fra til? Slike spørsmål kan jeg garantere at man som lærer en eller annen gang vil stå ovenfor. Da kan det være greit å kunne litt om dette temaet og ha stilt seg slike spørsmål på forhånd, for å kunne håndtere dette på en best mulig måte i hverdagen.  Et skritt på veien tror jeg vil være å lese Terje Forsbergs bok ”Aldri for sent å bli et lykkelig barn”, noe jeg hevder å gjøre i nærmeste framtid.

 Elin Gustavsen