Foreleser: Marianne Grønner, generalsekretær i dysleksiforbundet
Temaet for denne dagen er dysleksi i et inkluderingsperspektiv. Jeg så fram til å lære mer om dette emnet, siden denne diagnosen er noe som er mye utbredd blant dagens skoleelever. Dette er en diagnose det er vanskelig å stille, nettopp fordi det er utallige grader av dysleksi. Noen er hardt rammet, mens andre ikke har problemer med det i det hele tatt. Dette er noe jeg tror det kan være kjekt å vite mye om for oss som skal ut i skolen om ikke så lenge. Forelesningen gikk ut på at foreleser Marianne Grønner, som også er generalsekretær i dysleksiforbundet, snakket generelt om dysleksi. Hun snakket om alt fra hva dysleksi er i teorien til hvordan vi som lærere bør tilrettelegge for slike elever i skolehverdagen. Ut i fra Mariannes Power Point kan man si at: Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” = vanske og ”lexia” = ord, og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Det er et spesielt sitat jeg alltid vil komme til å ta med meg videre i skolesammenhengen: ”Har du møtt en dyslektiker, så har du møtt en dyslektiker”. Jeg tror det er utrolig viktig å vite at det er veldig stor forskjell fra dyslektiker til dyslektiker, og at man ikke må ”skjære alle over en kam”. Det kan være veldig stor forskjell på to barn med dysleksi. Marianne la stor vekt på ulike innlæringskanaler. For en elev med dysleksi er det veldig viktig å bevisstgjøre dens sterke sider, og i den sammenheng kan det være lurt å la eleven lære på den måten som er best for den enkelte elev. Dette kan føre til at eleven opplever mestringsfølelse, som igjen kan føre til bedre læring.I tillegg til generalsekretær Marianne, var det ei dame fra PPT på forelesningen. Hun hadde ikke forberedt seg på å si noe i forbindelse med dette temaet, men hun kom likevel med mange interessante og lærerike innspill.
Det jeg merket meg spesielt i løpet av denne forlesningen var at mye av den tilretteleggingen man kan gjøre for barn med dysleksi, kan være like nyttig for alle barn i tidlig skolealder. Ikke bare de elevene som har lese- og skrivevansker drar nytte av slik tilpassning, men også de som er de såkalte ”normale” elevene kan ha godt av dette i enhver læringssituasjon. En annen ting jeg merket meg spesielt var det Marianne sa om at de elevene med dysleksi, som oftest også har tilleggsvansker. Dette kunne være blant annet spesifikke språkvansker, ADHD, ADD, asperger, allergi og fortidlig fødte barn. Dette var noe jeg ikke visste fra før, som var veldig interessant å bli gjort oppmerksom på. Dette er noe som kan være veldig greit å vite en del om med tanke på at vi mest sannsynlig vil komme til å få elever som sliter nettopp disse vanskene.
Elin Gustavsen
