Elin Gustavsen

Foreleser: Tormod Jørgensen

Temaet for denne dagen er ”Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser”. Foreleseren i dag heter Tormod Jørgensen. Han er sexolog/rådgiver og jobber i PPT i Fredrikstad. Han startet dagen med å snakke generelt om barn med ulike diagnoser og deres plass i skolen. Hvordan skal man håndtere disse barna? Skal de settes på samme linje som de andre elevene? Er det riktig å se på kun negative sider selv om denne eleven er en av urokråkene i klassen? Spørsmål som dette var noe av det Tormod satte i fokus. Når slike spørsmål blir tatt opp, blir man for litt mer oppmerksom på at dette er noe vi garantert møter ute i skolen, som vi må være forberedt på å kunne takle. Gjennom hele forlesningen brukte Tormod eksempler om ”Petter”, slik at det skulle bli lettere å knytte teori til praksis. Videre gikk foreleser Tormod nærmere inn på ulike nivåer som brukes ute i skolen ved tilfeller der man som lærer er bekymret for en eller flere elever. Det første nivået gikk på det som har med klasseteam/klassetinn å gjøre, og hva som skal gjøres når det oppstår bekymringer for elever i en skolesituasjon. Beskrivelse av utfordringer/hendelser, observasjon og kartlegging og foreldresamtaler er noe av det som kommer inn under dette nivået. Nivå to tar for seg det som går på det tverrfaglige teamet og ressursteamet. Her drøftes selve saken, og også mulige løsningsforslag.

I løpet av forelesningen fikk vi se filmen ”På kolleksjonskurs med verden”. Dette var en film som handlet om barn- unge og voksne med ADHD og hvordan de takler hverdagen med en slik diagnose. Vi fikk også et innblikk i hvordan foreldre opplever å ha et barn med ADHD. Denne filmen fikk meg til å tenke mer over hvordan en elev med diagnosen ADHD kan oppleve samværet med andre barn og voksne. I tillegg ble det satt mye fokus på det som skjer inni hodet på disse menneskene. At det ofte er et kjempestort kaos som skaper problemer, var noe jeg ikke visste så mye om fra før. Jeg syns dette var en veldig interessant film som jeg lærte veldig mye av.

Alt i alt fikk jeg VELDIG mye ut av denne forelesningen. Det jeg merket meg spesielt var dette med alt kaoset inni hodet til mennesker med diagnosen ADHD. At de til tider kan bli sett på som de mest urolige i klassen, og ofte får skylden for at det er bråk i klassen, var noe jeg var klar over fra før, men dette med alt kaoset inni hodet, var som tidligere nevnt, helt nytt for meg.

Selv om jeg lærte utrolig mye i dag, føler jeg likevel at det er mye mer å lære om dette. Man møter garantert barn med denne diagnosen ute i skolen, og da kan det være lurt å være forberedt og vite hvordan man skal takle slike situasjoner.

Elin Gustavsen

Foreleser: Asbjørg Bekkevold fra PPT i Fredrikstad

Temaet for denne dagen er Den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid, et tema som vil gå over to forelesninger. Dagen i dag skulle vise seg å bli delt inn i flere deler. Foreleseren startet med en del der foreleser hun fortalte om sin rolle som forelder. Deretter ble forelesningen avbrutt av en matematikktest. Siste del var igjen satt av til foreleseren.

 Asbjørg har en sønn som de tidlig visste ville komme til å utvikle cerebral parese. Familielivet i forhold til alle hjelpeapparatene er det hun forteller om, hvordan livet ble forandret etter Theodors fødsel. Før gutten var et halvt år, hadde familien kontakt med 50 forskjellige hjelpepersonell. Da han var ett år fikk Asbjørg et sammenbrudd og følte at hun måtte ut av disse timeavtalene. Hun følte ikke at hun hadde noe hverdagsliv.  Den dag i dag er Theodor 11 år gammel, og er veldig interessert i sport. Han er funksjonshemmet, og kan ikke gjøre noe særlig på egenhånd, likevel er han veldig opptatt av at han skal være sammen med andre barn. Dette er noe foreldrene også setter stor pris på: at han selv ønsker dette og ikke minst at de andre guttene henvender seg til Theodor og ønsker å være sammen med han. 

Den andre halvdelen gikk på det som omhandler bekymringsmeldinger av elever ute i skolen. Asbjørg snakket om hvilke tiltak/prosedyrer som er vanlig å sette i gang ved tilfeller der en lærer føler at en elev ikke får det læringsutbytte han/hun burde få. Det første en lærer bør gjøre er å snakke med de andre lærerne i lærerteamet. Problemet må snakkes om og lærerne bør sammen se om de kommer fram til en løsning som kan hjelpe/forbedre læringsutbyttet til eleven. Hvis ikke noen av disse tiltakene hjelper, er læreren nødt til å ta kontakt med bl.a. skolens sosiallærer og helsesøster. Hvis heller ikke de kommer fram til noen løsning, kan PPT og barnevernet være til hjelp. Tidligere har jeg trodd at PPT kunne stille diagnoser, men i dag har jeg lært at det kan de altså ikke.   

Det jeg merket meg spesielt, som jeg også nente over, var at PPT ikke kan stille diagnoser, men at det faktisk på en lege til for å kunne gjøre dette. Dette var noe jeg ikke visste fra før som det absolutt var på tide at jeg lærte meg. Asbjørg fikk meg til å føle at Theodor er en gutt full av livsgnist, til tross for den livssituasjonen han er i. Hun leste opp det Theodor hadde skrevet på sin sluttevaluering, noe som fikk meg til å tenke på at det er utrolig viktig å la absolutt ALLE barn få en fin skolehverdag som er tilpasset dem selv, slik at alle faktisk kan glede seg til neste dag, slik som Theodor gjør. Dette var utrolig rørende å høre på. Jeg syns det var en veldig interessant forelesning, og jeg lærte mye som jeg ikke visste fra før. Likevel føler jeg at det er MASSE å lære om dette temaet, siden dette er noe det er viktig å kunne mye om som lærer ute i skolen.

Elin Gustavsen

Foreleser: Marianne Grønner, generalsekretær i dysleksiforbundet

                Temaet for denne dagen er dysleksi i et inkluderingsperspektiv. Jeg så fram til å lære mer om dette emnet, siden denne diagnosen er noe som er mye utbredd blant dagens skoleelever. Dette er en diagnose det er vanskelig å stille, nettopp fordi det er utallige grader av dysleksi. Noen er hardt rammet, mens andre ikke har problemer med det i det hele tatt. Dette er noe jeg tror det kan være kjekt å vite mye om for oss som skal ut i skolen om ikke så lenge. Forelesningen gikk ut på at foreleser Marianne Grønner, som også er generalsekretær i dysleksiforbundet, snakket generelt om dysleksi. Hun snakket om alt fra hva dysleksi er i teorien til hvordan vi som lærere bør tilrettelegge for slike elever i skolehverdagen. Ut i fra Mariannes Power Point kan man si at: Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” = vanske og ”lexia” = ord, og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Det er et spesielt sitat jeg alltid vil komme til å ta med meg videre i skolesammenhengen: ”Har du møtt en dyslektiker, så har du møtt en dyslektiker”. Jeg tror det er utrolig viktig å vite at det er veldig stor forskjell fra dyslektiker til dyslektiker, og at man ikke må ”skjære alle over en kam”.  Det kan være veldig stor forskjell på to barn med dysleksi. Marianne la stor vekt på ulike innlæringskanaler. For en elev med dysleksi er det veldig viktig å bevisstgjøre dens sterke sider, og i den sammenheng kan det være lurt å la eleven lære på den måten som er best for den enkelte elev. Dette kan føre til at eleven opplever mestringsfølelse, som igjen kan føre til bedre læring.I tillegg til generalsekretær Marianne, var det ei dame fra PPT på forelesningen. Hun hadde ikke forberedt seg på å si noe i forbindelse med dette temaet, men hun kom likevel med mange interessante og lærerike innspill.

Det jeg merket meg spesielt i løpet av denne forlesningen var at mye av den tilretteleggingen man kan gjøre for barn med dysleksi, kan være like nyttig for alle barn i tidlig skolealder. Ikke bare de elevene som har lese- og skrivevansker drar nytte av slik tilpassning, men også de som er de såkalte ”normale” elevene kan ha godt av dette i enhver læringssituasjon. En annen ting jeg merket meg spesielt var det Marianne sa om at de elevene med dysleksi, som oftest også har tilleggsvansker. Dette kunne være blant annet spesifikke språkvansker, ADHD, ADD, asperger, allergi og fortidlig fødte barn. Dette var noe jeg ikke visste fra før, som var veldig interessant å bli gjort oppmerksom på. Dette er noe som kan være veldig greit å vite en del om med tanke på at vi mest sannsynlig vil komme til å få elever som sliter nettopp disse vanskene.

Elin Gustavsen